Det er bedre å miste baggasjen enn at baggasjen mister deg!

Last day at campus

Siste dagen hadde vi "discotek" på campus, blir ikke gøyere enn hva du selv gjør det til. Hadde det alle tiders jeg. Hoppingen og dansingen var ferdig rundt 23.30. De hadde leid inn en DJ, var ganske bra egentlig, var visst litt "småkjent" i NY. Hadde limbo, og som en av de laveste på campus hadde jo jeg en flott fordel av alle de flotte fordelene det er med å være liten..... -men jee, tok seieren med storm begge gangene. whatever liksom:) ..haha

De fleste av oss orket vel igrunn ikke å pakke føør dicoteket eller FØR vi visste hva vi skulle ha på oss når vi reiste. Vandring i gangene ble det mye av ettersom alle hadde rommene sine i forskjellige deler av etasjen. Linn-hege var stort sett ferdig med å pakke etter en halvtime/time, mens Silje, Caroline og jeg hadde så vidt begynt. Anna hadde vel også noen småsaker igjen. Mye fjas, lite effektivitet. 5 minuttr før vi skulle være ferdig sto koffertene mine i heisen på vei ned til møteplassen. De fleste var vel passe trøtt, hadde jo ikke hatt tid il å sove ofc.

Bussturen til flyplassen gikk så altfor fort og plutselig skulle vi skilles! Caroline, Maren, Linn-hege og jeg skulle ett sted og Anna og Silje skulle på en annen flyplass! Timene fløy avsted og plustelig måtte vi ta farvel med Caroline, så Maren. Var pining å vente til Linn-Hege skulle gå, jeg hadde jo ikke engang sjekket inn. Mitt fly gikk senere enn de andres. Alle skulle i alle slags himmelretninger! STS menneskene ble færre og færre og jeg og 3 andre satt og spilte presidenten med lederene. Var jo kanon det:) ..eller?

Flight to Austin...or?

To av dem var nå også på vei til vetrsfamilien deres og det var min tur til å sjekke inn, det var laaang kø, men heldigvis hadde jeg KM å snakke med. Vi sto og diskurterte det meste egentlig, om han og jenter, meg og Børge. Hehe, kanon det, fikk mange gode råd av han. Han sa at datingen i USA var noe helt annet enn i Norge, men det visste vel de fleste fra før. Jeg satte kusren mot gaten min og kom meg fint inn på flyet uten noen som helst problemer. -til alles store overraskelse. Det gikk for fint til å være sant, så noe måtte jo selvfølgelig skje!=/ På tavlen over boardingen sto det Chicago/Austin, så lur som jeg er spør jeg hvorfor før jeg går inn og damen forklarer det så fint som at vi skal mellomstoppe der, men jeg skal IKKE forlate flyet. jaha?

Dette er uten tvil den rareste flyturen jeg noen gang har vært på, var så trøtt at jeg så mannen med hoppetauet og verre enn som så. Noen tekniske problemer med flyet måtte jo til før vi skulle lette, så ble sittende innpå flyet i en halvtime. Jeg sov da, men da jeg våknet hadde vi enda ikke lettet. Jeg faller så i søvn og våkner av at jeg er sulten, tørst, pratesyk, og ikke minst KALD! Fikk noe å spise, noe å drikke, ville ikke prate lenger, bare sove -men jeg frøs enda. Neste gang jeg våknet ser jeg noen går av flyet og sidemannen min dytter borti meg og ber meg forlate flyet så han kan komme seg ut. Alle gikk av, så jeg gjorde noe sååå fantastisk som å følge strømmen. Lærte engang at det ikke alltid er en god ting, så kanskje litt kunnskap skulle til akkurat her.. Så rask og smidig som jeg er danser jeg igjennom alle de travle menneskene for å hente baggasjen min. Var jo SÅ glad for at jeg ENDELIG hadde ankommet Austin. Til min store skuffelse var ikke det noe som var mitt på dette rullebåndet. Merkelig tenkte jeg, men så at en annen mann også savner tingene sine. Fulgte etter han for å se hva jeg skulle gjøre og hvem jeg skulle snakke med. Før jeg kom så langt kom vi i snakk og han fortalte at han kom til Chicago for over 2-3 timer siden og hadde enda ikke fått baggasjen sin.

WHAT?!.

Fikk helt panikk! Soooooooo, we're NOT in Austin? Det blikket han festet i meg der var kanskje noe av det mest overrsakede jeg noen gang har sett. Well, if you're going to Texas, no! Pia ble fullsendig ute av kontroll.. Snakker om meg selv i 3.person for det var en ganske utenfor meg selv følslse akkurat det der.. Hvordan i alledager er det mulig?! Han synes fryktelig synd på meg så vi fant American airlane og prøvde å fikse det hele. Flyet mitt var allerede gått og jeg måtte ha en ny billett. Auda tenkte jeg, alle pengene mine blir brent i lommeboken...eller forsvinner i løse luften. Damen jeg snakket med var så snill mot meg, fikk gratis billett av henne. AW=D Så da var jeg igang igjen, på en måte. Måtte vente i 5 timer på flyet mitt og min kl gikk en time før deres så jeg var kjempe stresset da jeg så at det ikke gikk noe fly til Austin det klokkeslettet! Møtte en døv ung mann fra Frankrike, så vi satt og kommuniserte til hverandre ved å skrive lapper. Hehe! Da han gikk begynte jeg å snakke med noen andre som skulle på samme fly, bl.a en ganske så skummel mann i 40 årene, not good. For å si det på en pen måte er noen noen som tror at alle 20 år yngre jenter er interessert i dem, så ble reddet av en annen en på min egen alder.

Alec som var hans navn fikset og trikset med setene så vi kunne sitte ved siden av hverandre. Da hadde jeg noen å snakke med og han lærte meg en masse om Austin. Bl.a at jeg måtte se en transvesitt down town som kalte seg selv for Leslie, han hadde skjegg og pupper. I like it! Om noen lurer, så jaaaa jeg kom meg trygt fram til slutt! Floyd møtte meg på flyplassen ganske så sent, så satt Kimberly, Shaun og Kelly i bilen og ventet på oss. Neste innlegg blir om dem og første inntrykk av alt mulig. Dere vil ikke tro det:D!

Hugs!